Christian's father:  Ivar Olavsen Forseth ( 1615 Forseth - 1686 Forseth, Øvre, Vestre Gausdal)
Christian's mother: Sofie Christensdatter Forseth (1618 Forseth - 1697 Forseth, Øvre, Vestre Gausdal)

Past researchers of LDS and other family records have not provided the source for this family.  I did find the book for the Stenersen family written in  by G. F. Gunnersen in 1924 written in Norwegian gives a pretty good biography of each family and tells that the records were researched with help of E. A. Thomle, a state archivist.  Records back this far are rare and perhaps very difficult to read.  See the source below.

Some of the researchers of this family say that the it consists of 8 to 13 children. 

It is noted in the Mostue Lower farm history that Christian Iversen moved into the farm in 1680.  The question remains where did he come from?  The children seem to have been born here but at least one records says that he died in Oppland. 
 

Mostue nedre Gnr. 189, bnr. 1 Navnet settes alminnelig i forbindelse med Mjøsens navn (Mjors), men dette synes ikke språklig mulig. Derimot er det sikkert sammenheng med Morskogen. Første ledd i navnet kan tenkes å være det gamle ord mord = skog, grenseskog. Morstue er nevnt i 1594 ved biskop Jens Nilsens visitasreise. Gårdene Morstue lå i Almenningen og har fra gammelt av vært betraktet som Kongens eiendom. Nedre Morstue ble i 1668 solgt til lagmann Nils Toller som en del av Almenningen. Husene har antagelig hele tiden tilhørt oppsitteren. Den første oppsitter som kjennes er Ole Wilberg, deretter Peder Madsen (se øvre Morstue) til ca. 1649, så en Daniel, deretter Ole Svendsen (g. m. Daniels søster). Ole Svendsen reiste senere til Trondhjem, hvor han ennå levet i 1669. Så kom Ole Olsen, deretter Hans Hessel (før 1664). Han er død ca. 1680. Og omkring 1680 er Christen Iversen flyttet inn. Omkring 1720 må grunnen være falt tilbake til kronen. Ved matrikuleringen 1669 er Hans Hessel oppsitter. Det er gjestgiveri på gården og den er kronens. Skyld 3 fjerding tg. Det heter da: "Da denne plads er anordnet til gjestgiveri, har den derfor været fri for skatt og andet for at huse almuen og andre reisende, den nyder aarlig told av Romedal og Stange sogn." Ved tinget 2/4 1666 stevnes Svend Olsen Dillerud for ærerørige ord mot Hans Hessel på Morstue. Grunnen til stevningen skriver seg fra en gang Svend Dillerud og Ole Lang-Ree hvilte på Morstue. Hans Hessels kone sa da om et markstykke at det var et godt tysk, hvortil Svend svarte: "Er det alltid så godt det som kommer fra Tyskland?" Ved tinget 11/12 1666 erklærte Svend at han vet bare godt og vel å si om Hans Hessel og hans familie, men Svend måtte betale bot. 22/3 1665 pantsetter Hans Hessel på Morstue til Hr. Laurids Olufsen i Grue Morstue (3 fjerd. tg.), Austad og Siggerud i Eidsvoll for 270 rdr. Omkring 1680 må Christen Iversen ha flyttet inn, han er blitt eier av øvre Morstue omkring 1685. Det er skifte etter Christen 12/1 1734, brutto 512, netto 494 rdr. Ved skjøte 19/8 1720 overdrar Christen sin del i nedre Morstue til sin sønn Nils Christensen. Ved matrikuleringen 1723 er Nils Christensen oppsitter. Kongen eier grunnen, oppsitteren husene. Det sies da: "at pladsen er - efter passered kommisionsforretning - grundet Kongens naadigste befaling, anseet at være fri for alle ordinære skatter og avgifter i henseende til de reisende med øl og mat samt husværelse i mot betaling forsynede samt reisendes befordring over Morskogen. Saafremt Kongen fremdeles ikke skulde behage at lade den beholde sine friheder ansees den at skylde 1 hud 1 skinn." Ved tinget 16/11 1734 beviser Nils Christensen at han har skutt en bjørn og fanget 2 bjørneunger. Ved skjøte 23/7 1750 selger Nils Christensen en del (1 skinn) til sin svigersønn sersjant Lars Olsen Lund (Petlund) og 21/11 1763 er gården blitt skyldsatt (1 hud). 13/7 1769 gir fogden Robsahm bygsel på 1 hud til Lars Olsen. 13/7 1769 får Lars Olsens svigersønn, Hans Larsen Lalum, bygselen. 1/10 1802 har oppsitteren Hans Larsen bygsel på 1 hud, takst 600 rdr. 1816 er Hans Larsen oppsitter, gården tilhører Ankers fideikommis. Hans Larsens løsøre m. v. taksert for 600 spd., han eier dessuten 100 spd. og betaler i sølvskatt 13 spd. 78 skill. I 1817 er Peder Pederen gjestgiver. Ved tinget 10/8 1817 søker han om at Morstue blir fast skysstasjon, og at Nils Andersen Nødsle blir skyssskaffer. Fogden er enig. 1818/19 er Peder Pedersen oppsitter. Skylden er 10 lispd. og den får sammenligningstall 12. Det er da en bekkekvern til gården. 16/8 1822 holdtes forhør på Morstue. Gjestgiver Peder Pedersen er av bokhandler Hjelm i Kristiania meldt for skyssforsømmelse. Ved skjøte 10/12 1822 selger skiftekommisjonen i det Ankerske fideikommis gården til Peder Pedersen for 1500 spd. Fra 1830 er Anders Nilsen Ulvin oppsitter og skysskaffer. 10/2 1834 behandles en sak om skyss. Det ble da opplyst at det ikke hadde vært noen klager i den tid (ca. 3 år) da Anders hadde vært skysskaffer. Hans sønner, Nils (19 år) og Hans (17 år) var da skysskarer. Ved tinget 14/6 1838 klager Anders Moestue over at han er pålagt å svare 3 spd. av gjestgiveriet til fattigkassen og han sier opp skysstasjonen. Ved matrikuleringen 1838 får gården en skyld av 4 daler 13 skilling. Ved skjøte 31/7 1839 selger auksjonsforvalteren gården til Anders Nilsen for 1330 spd. Anders Nilsen døde i 1850 og 23/8 1850 får hans enke, Mari Hansdatter, tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Anders Nilsen var eier av Ulvin nedre 1807-46. Han tok navnet Moestue da han flyttet til Mostue i 1830. Hans sønn, Hans, overtok Ulvin i 1846, og hans eldste sønn, Nils, overtok Mostue etter Anders' død. Nils Moestue eide også nabogården Skrårud i Eidsvoll. Nils Moestue solgte i 1863 Mostue til sin svoger Andreas Nøttestad, og Nils kjøpte i 1873 gården Vik og flyttet dit. Allerede i 1848 hadde dog Nils Moestue vært gårdsbestyrer på Vik. I 1875 solgte Andreas Nøttestad Mostue og kjøpte Hov. 1875 er Ole Peter Monsen eier av Mostue, fra 1886 Andreas Jørgensen (Søe), fra 1910 hans svigersønn, Andreas Olsen Søe. 4/4 1826 ble utskilt plassen Søe med skyld ½ skinn og halve Mostuefallet med skyld 20½ skill. 4/6 1839 utskilt Mostue ødegård, med skyld 44 skill. 20/11 1857 utskilt plassen vestre Søe med skyld 22 skill. Igjen på nedre Mostue 3 daler 67 skill. Ved matrikuleringen 1886 fikk nedre Mostue skyld mk. 10,81. Gnr. 189 bnr. 2, Fallet øvre (kommunen) skyld mk. 0,72. Gnr. 189, bnr. 3, Fallet nedre (Kristian Fredriksen), skyld mk. 0,24. Gnr. 189, bnr. 4 Søe (Andreas Jørgensen), skyld mk. 0,81. Gnr. 189, bnr. 5 Ødegården (Martin Gulbrandsen), skyld mk. 1,08. Gnr. 189, bnr. 6, Søe vestre (Ole Nilsen), skyld mk. 0,95. Gnr. 189, bnr. 7, Mostue nordre (Otto Johannesen), skyld mk. 0,11. I 1645 hadde oppsitterne Peder og Tore 1 kvinne til hjelp. I 1723 ble sådd 4 t. korn og avlet 17½ t. samt 25 lass høy og litt lin. I 1723 ble sådd: 2 t. bygg, 1 t. blandkorn og 1 t. havre. Det heter da om jorden, at den var tungbrukt og noe tørrlendt og at gården hittil hadde vært skattefri. I 1866 var avlingen 90 t. korn (sådd 13¼), 120 t. poteter (satt 18) og 100 skpd. høy. I 1875 ble sådd: 1/8 t. hvete, ¾ t. rug, 1¼ t. bygg, 5 t. blandkorn, 3/8 t. havre, 1½ t. erter, 6 t. poteter, 3/16 t. vikker, 20 skålpd. gressfrø og hadde 4 mål rotfrukter. Til forskjellige tider hadde den disse husdyr: 1657 1669 1723 1777 1866 1875 1939 Kuer 4 - 8 14 15 10+2 u. 6+2 u. Hester 1 - 2 3 4 6+1 u. 2 Svin - - - - - 5 2 Sauer 6 - 7 24 8 11 4 + 4 gjeter I 1723 var det en husmann, i 1777 to, i 1875 var det disse husmannsplasser: Mostufallet øvre, Dreierstuen, Sørbråten, øvre og nedre. Disse plasser hadde tilsammen 1 hest, 6 kuer og 6 sauer og sådde 3¼ t. korn og satte 6 t. poteter og hadde 1/10 mål rotfrukter. Husmannsplassene er nå frasolgt, likeså seteren Finstuen i Spitalen. Areal i 1866: 74 mål dyrket, 80 mål nat. eng og 261 mål skog. Takst 2325 spd. Areal i 1939: 70 da dyrket, 80 da utmark, 175 mål skog. Skyld i 1939: Mk. 9,08. Siden 1886 er fraskilt Mostufallet nedre, Solheim, Fallet, Sjøglimt og Rognstad. Hovedbygningen brente under krigen 14.-17. april 1940, og den ble bygd opp igjen samme år. Låve med fjøs og stall er bygd 1912, stabbur o. 1850, bryggerhus 1915. Gården hadde tidligere egen kvern ved Postbekken.

Mostue lower farm. 189, BNR. 1 Name is commonly associated with Mjøsens name (Mjors), but this seems not linguistically possible. Rather it is certainly connected with Morskogen. First part of the name is likely to be the old word murder = forest, forest boundary. Morstue mentioned in 1594 by Bishop Jens Nilsen visitation journey. The farms Morstue lay in Almenningen and has from time immemorial been regarded as the King estate. Lower Morstue was in 1668 sold to the appeal of Nils Toller as part of Almenningen. Houses have probably always belonged to the tenant. The first tenant was Ole Wilberg, then Peder Madsen (see upper Morstue) to approximately 1649, then a Daniel, then Ole Svendsen (g. m. Daniels sister). Ole Svendsen later traveled to Trondheim, where he still lived in 1669. Then came Ole Olsen, then Hans Hessel (before 1664). He died about 1680. And about 1680 is Christen Iversen moved in. Around 1720, the ground being returned back to the crown. By the land registry of 1669 Hans Hessel is a tenant. It's guesthouse on the farm and it is krona. Guilt 3 furlong tg. It is called when: "When this is arranged, it has therefore weather free of tax and that it accommodates the peasants and other travelers, the Nyder annual publican of Romedal and Strange parish." At council on 2 Apr 1666 summoned Svend Olsen Dillerud for defamatory words against Hans Hessel of Morstue. The reason the suit arises once Svend Dillerud and Ole Lang-Ree rested on Morstue. His wife Hessels said about a mark piece that he was a good German, to which Svend replied: "Is it always so well that which comes from Germany?" At the council of 11 Dec 1666 he declared that Svend only knows good and well to say about Hans Hessel and his family, but Svend had to pay a fine. 22 Mar 1665 pledge by Hans Hessel on Morstue to Hr. Laurids Olufsen in Grue Morstue (3 fourth. tg.), Austad of Siggerud Eidsvoll 270 rdr. Around 1680 Christen Iversen must have moved in, he has become the owner of upper Morstue around 1685. There was a change by Christen 12 Jan 1734, gross 512, net 494 rdr. By deed 19 Agu 1720 conferring Christen their part in lower Morstue to his son Nils Christensen. By the land registry of 1723 Nils Christensen tenant. King owns the land, the tenant has accompanying houses. It is said then: "that Square is - according passered kommisionsforretning - pondered King graciously decree, consider that to be free of all ordinary taxes in respect of the travelers with beer and food as well as shelter against payment providence and Traveller carriage over Morskogen. Provided King still would not please the charging retain their liberty considered it that blaming one skin 1 leather. " At council 16 Nov 1734 proves Nils Christensen that he has shot a bear and captured two cubs. By deed 23 July 1750 sells Nils Christensen part (1 hide ) to his son sergeant Lars Olsen Lund (Petlund) and 21 Nov in 1763 the building has been  assessed at 1 skin). 13 July 1769 provides bailiff Robsahm leasehold on 1 skin Lars Olsen. 13 July 1769 gets Lars Olsen-law, Hans Larsen Lalum, the lease. On 1 Oct 1802 Hans Larsen has freeholder temporary leasehold on 1 skin, fare 600 rdr. 1816 Hans Larsen tenant, farm belonging Ankers fideikommis. Hans Larsen's movable property is assessed for 600 spd., He also owns 100 spd. and pay in silver treasure 13 spd. 78 skill. In 1817, Peder Pedersen was an innkeeper. At council 10 Aug 1817 he sued Morstue for debts and Nils Andersen Nødsle will provide a solution. The bailiff agreed. 1818-1819 Peder Pedersen is a tenant. A debt of 10 lispd is levied and gets comparative figures of 12. There is then a bekkekvern to farm. 16 Aug 1822 was held interrogation at Morstue. Inn keeper's farmer of Peder Pedersen who had bookstores in Helmet and Christiania reported neglect og shuttle. By deed 10 Dec 1822 sells shift Commission in the Ankerske fideikommis farm to Peder Pedersen 1500 spd. From 1830 Anders Nilsen Ulvin tenant and skys obtain. 10 Feb 1834 treated a case of a ride. It was then stated that it had not been any complaints in the time (about 3 years) when Anders had been shunned obtain. His sons, Nils (19 years) and Hans (17 years) was then ride guys. At council 14 Jun 1838 complaints Anders Moestue that he is required to answer 3 spd. the guesthouse to the workhouse and he says up coaching. By the land registry of 1838 the farm gets a stake of the 4 Valleys for 13 shillings. By deed 31 July 1839 selling auction nominee farm to Anders Nilsen for 1330 spd. Anders Nilsen died in 1850 and 23 Aug 1850 gets his widow, Mari His Daughter, permission to sit in an undivided estate. Anders Nilsen was the owner of Ulvin lower 1807-46. He took the name Moestue when he moved to Mostue in 1830. His son, Hans, took Ulvin in 1846, and his eldest son, Nils, took Mostue after Anders' death. Nils Moestue also owned the neighboring farm Skrårud in Hobart. Nils Moestue sold in 1863 to his brother Mostue Andreas Nøttestad and Nils bought in 1873 the farm Vik and moved there. Already in 1848 had dog Nils Moestue been farm manager at Vik. In 1875 sold Andreas Nøttestad Mostue and bought Hov. 1875 Ole Peter Monsen owner of Mostue, 1886 Andreas Jørgensen (Søe), 1910 his son-Andreas Olsen Søe. 4 Apr 1826 was secreted space Søe with guilt ½ leather and half Mostuefallet with guilt 20½ skill. 4 May 1839 secreted Mostueis abandoned with debts of 44 skill. 20 Nov 1857 secreted space western Søe with owed 22 skill. Again the lower Mostue 3 Valleys 67 separate. By Land records of 1886 lower Mostue got assessed mk. 10.81. Gnr. 189 BNR. 2, Fall upper (municipality) owed mk. 0.72. Gnr. 189, BNR. 3, fall lower (Kristian Fredriksen), owed mk. 0.24. Gnr. 189, BNR. 4 Søe (Andreas Jorgensen), owed mk. 0.81. Gnr. 189, BNR. 5 Ødegården (Martin Gulbrandsen), owed mk. 1.08. Gnr. 189, BNR. 6, Søe western (Mr Smith), owed mk. 0.95. Gnr. 189, BNR. 7, Mostue northern (Otto Johannesen), owed mk. 0.11. In 1645 it had farmers Peder and Tore and 1 woman to help. In 1723 were sown 4 h. Grain and bred 17½ h. And 25 loads high and some linen. In 1723 were sown: 2 h. Barley, 1 t. Mix corn and 1 t. Oats. It is called when the earth, that it was heavy and used something tørrlendt and that the farm had hitherto been tax exempt. In 1866, the crop 90 h. Cereals (sown 13¼), 120 t. Potatoes (set 18) and 100 skpd. high. In 1875 sown: 1/8 t. Wheat, ¾ h. Rye, 1¼ hours. Barley, 5 h. Mix corn, 3/8 t. Oats, 1½ h. Peas, 6 h. Potatoes, 3/16 h. Vetch, 20 skålpd. grass seed and had 4 goals roots. At various times it had these pets:              1657   1669     1723    1777    1866    1875       1939 Cows      4         -            8         14         15     10+ 2 u. 6 + 2 u. Horses     1        -            2          3           4       6 + 1 u.      2 Swine       -         -            -           -           -           5            2 Sauer        6        -           7         24          8          11           4+ 4 shepherd In 1723 there was a farmer, in 1777 two in 1875, it was these crofts: Mostufallet upper Dreier living, Sørbråten, upper and lower. These sites had total 1 horse, 6 cows and 6 sheep and sowed 3¼ t. Grain and put 6 h. Potatoes and had 1/10 goal roots. Cotter is now divested, likewise seater Finstua Spital. Area in 1866: 74 goals cultivated 80 acres nat. meadow and 261 acres of forest. Appraisers 2325 spd. Area in 1939: 70 when cultivated, 80 when uncultivated, 175 acres of forest. Guilt in 1939: Mk. 9.08. Since 1886 divorced Mostufallet lower Solheim, Fallet, Sjøglimt and Rognstad. The main building burned during the war 14.-17. April 1940, and was rebuilt the same year. Barn with barns and stables built in 1912, storehouse about 1850, brewery 1915. The farm previously had its own mill at Postbekken.

[http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/]

1733, May 3 -  at least one researcher says that Christian Iversen died in Stange. There few records before 1693. 

[Arkivverket Digitalarkivet - Stange, parish records] 

Source:
        Gausdalssleckt (web site for the Gausdal parish, Oppland, Nor. in Norwegian)  http://gausdalsslekt.net
        Gunnersen, G. F.  Slegten Stenersen Fra Vaalen I Gausdal, Samt Andre Slegtgrene Fra Vaalen.  Kommission Hos
            Cammmeyers Boghandel, Kristiania, Norway 1924    - digitized copy from the Nasjonalbiblioteket  - www.nb.no/nbsok
        Norway National Archives /Arkivverket Digitalarkivet  - http://digitalarkivet.uib.no
        records of LDS, International Genealogical Records, 1999-   familysearch.org
        Ringebuslekter by Tore Onshus    http://onshus.no/getperson.php?personID=I16743&tree=tre       
        Stange Bygdeboka - farm histories  http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka/
        Tor Onshus records. Slekter fra Ringebu -  http://onshus.no/getperson.php?personID=I20164&tree=1

Oppland History  || Elroy's Family Index || Ancestor Chart #94

---

All information and photos included within these pages was developed by the help of hundreds of researchers. The information here is for the express purpose of personal genealogical research and is freely offered as long as this site is listed as a source. It may not be included or used for any commercial purpose or included in any commercial site without the express permission of Elroy Christenson. Copyright Elroy Christenson 1998-2020.

web pages created by Elroy Christenson- elroy@next1000.com - last updated 11/17//20